Sjanger, eller genre som man også kan skrive, er et avgrenset område av en kunstart; stil, maner, klasse; eller slags eller sort (http://www.ordbok.no/). I kunstarten litteratur finner vi for eksempel sjangrer som epikk, lyrikk og drama. Musikksjanger vil for eksempel brukes for å betegne forskjellene mellom rock, klassisk og punk. Det finnes altså forskjellige typer sjangrer, slik som muntlige sjangrer, skriftlige sjangrer, Internett-sjangrer, filmsjangrer og så videre.
Å kunne gjenkjenne for eksempel en blog som sjanger gjør at man skjønner hvorfor den er skrevet som den er. Gjenkjennelse er altså en grunn til å anvende sjanger; den fremmer forståelse. Men hvordan kan vi kjenne igjen en sjanger? Et kjent innhold, en kjent form og en kjent funksjon er tre faktorer som gjør dette mulig. Så lenge innhold, form og funksjon er noenlunde den samme, snakker vi om en og samme sjanger. Radio-sonate og cd-sonate hører derfor begge til sjangeren sonate, mens papirdagbok og blogg er to forskjellige sjangrer.
I diskusjonen i Susannes blog om blog som sjanger skrev jeg litt om begrepet tatt fra AVS2220: Sjangrer er ulike måter å skape uttrykk på i ulike situasjoner og innen ulike kulturfellesskap. En sjanger er et mønster for representasjon og kommunikasjon som er utviklet i en felles livsverden og som en kan velge å kople seg på. Har blog et mønster vi vil kjenne igjen? Vil vi med en gang vi begynner å lese i en blog se at det er en blog? I sjangeren eventyr for eksempel er det en egen tekstnorm som med en gang forteller oss at dette nettopp er et eventyr.
2 kommentarer:
Jeg må si meg helt enig med deg, det er vanskelig å forklare sjangerbegrepet muntlig. Kan dette være fordi man forventer at alle vet hva det er gjennom ungdomskole og oppvekst? Det er noe man bare vet, men aldri snakker om definisjoner av det. Når man snakker om sjanger til hverdags er det ofte i forbindelse med f.eks musikk og film. Og når det gjelder disse har man ofte en forståelse og forventning at folk vet hva 'en komedie' er f.eks, kanskje nettopp på grunn av at man har vokst opp i en tid som er sterkt preget av musikk og film. Men hva hadde skjedd om man skulle forklare sjanger til noen som ikke har gått på skole og lært det gjennom det...
I forhold til det du nevner om ulike typer sjanger har jeg på følelsen at det var en del færre da vi var små og begynte å lære om temaet. Det er jo ikke det at vi er så gamle, men jeg har inntrykk av at sjangrene har blitt fyllt med så mye at de må ha blitt oppdelt for å kunne være mer detaljert. Jeg tenker på eksempelvis ordet POP... det er etterhvert blitt så mange underkategorier at de er nærmest blitt delt inn i sine egen sjangre...hva med indie-pop f.eks? Kan man ha en hovedsjanger med flere undersjangre? Hmmm....
Ja, sannsynligvis sa det er
Legg inn en kommentar